Hemsedal Jazzfestival

I den teknologiske tidsalderen vi lever i, hvor alt vi eier byttes ut og forbedres hele tiden, er det heldigvis også enkelte elementer som forblir like populære som de var for tusenvis av år siden. Et av de viktigste elementene som har vært med oss i årtusener er musikken og de spesielle følelsene den bringer med seg. Forskning viser at musikken faktisk kanskje eksisterte før vi mennesker laget egne språk, og det sier litt om musikkens betydning for oss.

Musikk og nostalgi

Musikken kan brukes til så mangt. Den vekker følelser i oss og bringer med seg nostalgi, skriver VG. Hører du en kjent sang som du tidligere har hørt i en spesiell setting, vil hjernen jobbe på høygir og ta deg rett tilbake til det aktuelle minnet og den aktuelle episoden. Så sterk er musikken og følelsene musikken vekker i oss.

Musikk som virkemiddel i underholdning

Produsenter av underholdning har selvfølgelig bitt seg merke i musikken og dens potensiale, og nå brukes musikk som virkemiddel for å gjøre underholdningen enda mer spennende og innbydende. Du finner musikk overalt – i introen til TV-serier, i egne musikkprogrammer på internett hvor du alltid kan høre favorittmusikken din, i reklamer på TV og i spill på internett, blant annet på nettsider som Videoslots, som spesialiserer seg på spilleautomater.

En mer spennende hverdag

At musikk benyttes som virkemiddel i blant annet spill, er en stor utvikling for spillverden og alt den har å by på. Med passende toner får spillet en helt ny form og handlingen blir mer levende. En spilleautomat ville virket rimelig tam uten fengende melodier, og skytespillet ville ikke gitt deg den samme intense hjertebanken om ikke de skumle tonene lurte i bakgrunnen. Musikk som virkemiddel har kommet for å bli, og det setter vi som forbrukere stor pris på.

Mange musikksjangre forbindes med en viss klesstil som er en del av den, men det er nok ikke mange andre enn jazz som forbindes med det å kle seg virkelig stilig. Selv om du på mange måter springer ut av de samme miljøene er det nok veldig få andre enn den indre menigheten som vil mene at hip hopens moter mer stilfull enn jazzens for eksempel. De to er rett og slett natt og dag på det området, og det kommer nok til en viss grad av hvor ulikt de ønsker å fremstå. Det mest karakteristiske plagget er nok den kjente jazzhatten. Den har vært der siden jazzens store glansdager, og den følger fremdeles med musikerne. Det finnes vel knapt noe plagg som er mer karakteristisk for en bestemt sjanger. Men innen jazz gjelder det selvsagt å bruke ulike typer tilbehør som understreker det stilfulle i bekledningen. Ting man har rundt halsen, slik som skjerf, sløyfer og slips er i så måte et veldig jazzete tilbehør. Hvorfor jazzens klesstil har blitt som den har blitt henger nok i ganske stor grad sammen med når den slo gjennom og hvilken bakgrunn den har. Det var på 50-tallet at sjangeren virkelig slo gjennom, og gjennom hele verdenshistorien er det knapt noe land som har hatt en så høy levestandard sammenlignet med resten av verden enn det USA hadde den gangen. Når dette er en afroamerikansk sjanger henger nok klesbruken i stor grad sammen med at dette var en fattig klasse som så smått begynte på sin egen frigjøring, og den stilfulle bekledningen var et ledd i å øke sin egen selvrespekt og å vise at de i aller høyeste grad er en del av den amerikanske nasjonen. Sånn sett var jazzen en viktig del av forutsetningen for at den senere borgerrettighetsbevegelsen kunne lykkes så godt som den gjorde.

I dag er det neste utenkelig å lage et spill uten musikk. Musikken er med på å skape stemning. Det samme gjelder i filmer. En skrekkfilm ville neppe vært skummel dersom det ble spilt gammeldans i bakgrunnen, og en komedie ville neppe vært morsom dersom bakgrunnsmusikken var trist. Det er ikke alltid man tenker så mye på filmmusikkens betydning. Men dersom musikken mangler, eller ikke passer til situasjonen, da merker man det fort. Det samme gjelder musikk i spill. Man tenker ikke alltid over musikkens betydning for stemningen, men man ville helt sikkert merke det dersom musikken forsvant. Å spille uten lyd blir ikke det samme.

Musikk i filmer og serier

I historiedrevne spill brukes musikken på samme måte som i filmer og TV-serier. Musikken endrer karakter etter stemningen i spillet, og er med på å understreke handlingen. I grublespill og matematiske spill, skal musikken bare ligge i bakgrunnen, uten å forstyrre. Videoautomater ville ikke være det samme uten musikk, og spillutviklerne er nøye med å velge ut den rette musikken til hver enkelt automat. Et eksempel på en spilleautomat med god musikk er videoautomaten Sopranos, som blant annet kan spilles hos Betsafe. Spillet er basert på TV-serien ved samme navn, som også gikk på norsk TV. TV-serien er slutt, men alle som like serien, kan nå gjenoppleve stemningen og møte igjen karakterene i dette spillet.

Drømmefall – Den lengste reisen

Drømmefall – Den lengste reisen er også et godt eksempel på et spill der musikken hadde stor betydning. Et annet eksempel som viser betydningen av musikken, er spillserien Dead Space. Dette er veldig skumle spill, men uten musikken ville det nok ikke virket like skummelt. Spillutviklerne er fullstendig klar over musikkens betydning for spillet. Da Dead Space ble laget, leide man inn et helt symfoniorkester til å spille inn lydsporet. Spillet ble nominert til mange priser verden over for beste lydspor. Dead Space ble belønnet med to BAFTA-priser.

Hennes fulle navn er Unni Elisabeth Wilhelmsen, og er født i året 1971 og er fra grunnerløkka i Oslo. Hun er en Norsk låtskriver, sangerinne og musiker. Hun lager visepreget pop preget av den tradisjonelle amerikanske singer/songwriter kategorien. Her er tekst så vel som låt like viktig. Hun holder til i Oslo, men turnerer hele landet med hennes musikk.Hennes første album kom i 1996, og hadde tittelen «To whom it may concern» og med det ble hun en viktig rolle for utviklingen av en sjanger som enda ikke hadde sett lyset på det norske platemarkedet. I tillegg til å skrive låter og synge, spiller Unni også hovedsakelig gitar. I den senere tid har hun også tatt opp pianoet i sitt repertoar. Året hun slapp sitt debutalbum fikk hun tildelt hele to spellemannspriser. Hun fikk prisen får årets kvinnelige artist, og også årets album. Siden hun ga ut sitt første album har hun gitt ut hele 5 til frem til i dag. Hun er fortsatt aktiv, og hun skriver hovedsakelig alle låtene og tekstene helt selv. Det er et album hun ikke har skrevet noe selv, og dette heter «til meg» og ble gitt ut i nå 8 år siden, i 2006.

Håkon Mjåset Johansen er en sentral figur i Norges jazzmiljø. Han er født i Trondheim, og er 38 år gammel. Hans instrument er trommer, og på 90 tallet ble han sett på som en av landets mest alsidige jazztrommeslagere.I begynnelsen av han karriere var han en viktig del av «ungjazzmiljøet i Norge» som med utspring fra NTNU’s Jazzlinje resulterte i flere grupper som høster priser og anerkjennelse på internasjonale jazzscener. I 2013 ble Håkon Johansen tildelt Kongsbers Jazzfestivals musikerpris «DNB-prisen».Han spiller i utallige forskjellige sammensetninger. Hans første og største bragd var nok trioen Urban Connection som ble kåret til årets unge Jazzmusikere i 1998. Rundt millennium spilte han i blant annet kvartetten «come shine» og var med å starte bandet «motif» som han nå fortsatt er en del av. I dag er han fast medlem av følgende band: Maryland, IPA, Come Shine, Trondheim Jazzorkester, Urban Connection, Håvard Wiik Trio, Ensemble Denada, Steinar Raknes Kvartett, Solid!, Svein Olav Herstad Trio, Excess Luggage, Kjersti Stubø Kvartett og We Love Wes , Håvard Stubø Kvartett.Han har tatt del i utallige forskjellige albumer både som gjesteartist og som en del av et band. Han har opparbeidet seg en solid jazzkarriere, og i senest i fjord var han med å spille inn «live in tokyo» med Steinar Raknes Quartet.

Melodi Grand Prix er en årlig musikkonkurranse som arrangeres av NRK i samarbeid med nasjonale tv-kanaler i hele Europa. Når vi er ferdige med konkurransen her til lands, har vi valgt ut en artist ellet et band som skal representere landet vårt i den underholdene tv-sendte konkurransen Eurovision Song Contest.Eurovision blir arrangert av av fjorårets vinnerland. Norge har tatt del i konkurransen siden 1960, med unntak av tre år.Jazz har kanskje ikke vært mest representert gjennom tidene, men vi hadde en gang jazzlegenden Radka Toneff som gjorde det ganske bra. Hun er en av tidenes jazzvokalister her til lands. Hun hadde dessverre et kort liv, da hun på 80- tallet valgte å ta sitt eget liv.Melodi Grand Prix har ikke mye jazz på menyen i år. Men favorittene til å vinne er mange, og konkurransen blir høy når vi skal velge ut hvem som skal representere Norge i Danmark til høsten. Hvis man vil se hvem som er favoritt til å vinne i år kan man gå inn på for eksempel oddsen til Unibet, hvor de med lavest odds er de som blir sett på som favoritter til å vinne det Norske Grand Prix. Sannsynligvis blir det en jevn kamp – mange artister er bra. Hvis du vil vite mer kan du lese anmeldelser av bidragene på nettet.I år er det også noen gjengangere, som har prøvd seg på MGP før. Dette er blant annet den lekre Elisabeth Carew, som også prøvde seg i 2010 med hiten «rocketship». I år spiller hun låta «Sole Survivor» i ekte partystil .Det kjente norske rockebandet El Cuero skal prøve seg i semifinalen også. De skal fremføre låta «Ain’t no love (in this city no more)». El Cuero har markert seg på den norske scenen som en utrolig bra liveband som spiller rock i ekte americana- stil. Deres beste album må nok være From Mountains to Sand, som kom på VG-lista sin albumliste som høyst nummer 3 i 2011. Det vil sannsynlig gå bra for dem.

Oslo Jazzfestival blir arrangert årlig i vår hovedstad, Oslo. Når festival er i gang blir det konsertopplevelser av de sjeldne å finne på en av de mange konsertlokalene i Oslo. Denne festivalen så lyset for første gang nå snart 30 år siden, i 1986. Hjernen bak festivalen er ingen andre enn Åge Teigen.Hvert år blir Ella-prisen tildelt den som har vært mest sentral i den norske jazzscenen det siste året. Prisen er en skulptur av den legendariske Ella Fitzgerald, og er laget av den norske kunstneren Mariann Hazeland.Siden 2007 har også Statkraft delt ut et stipend til unge nye jazztalenter under festivalen. Det eneste kriteriet for dette stipendet er at man er mellom 18 og 25 år gammel, og at man har blitt lagt merke til lokalt , regionalt eller på et nasjonalt plan. Stipendet er på 50 000 norske kroner, i tillegg til en konsert på neste års festival.

Jazz er en musikkform som har veldig engasjerte og hengivende fans. Her i Norden har vi virkelig omfavnet denne musikkformen, og det er flere artister og band som har gjort internasjonal suksess med musikken sin. Det er derfor ikke rart at det er mange jazz-festivaler også i det ganske land.Notodden Blues-festival er blant de mest kjente, men her er det som kjent også mye blues og rock som spilles. En spennende festival som er dedikert kun til jazz er derimot Hemsedal jazzfestival. Den ble for første gang arrangert i 2006 og foregår i vakker natur. Den er absolutt verdt et besøk!